Bygge støttemur i Oslo og Viken

Betongblokk, naturstein eller skifer?

Skal du sette opp en støttemur, er materialvalget det første som avgjør både uttrykk og pris:

• Betongblokk (Asak, Aaltvedt) er det vanligste valget — rimelig, rask å bygge og tilgjengelig i mange farger og overflater. Godt egnet til alt fra lave hagemurer til høyere forstøtningsmurer.
• Granitt og naturstein gir et eksklusivt, tidløst preg og svært lang levetid. Muren kan tørrmures eller settes i mørtel.
• Skifermur ligger mellom i pris og gir et karakteristisk, lokalt uttrykk som kler mange norske hus.

Forstøtningsmur som tar opp høydeforskjeller

På skrå tomter brukes støttemuren til å skape flate, brukbare arealer — en forstøtningsmur holder terrenget på plass og hindrer utglidning. Da er dimensjonering, fundament og drenering ekstra viktig, fordi muren skal tåle trykket fra massene bak. Vi prosjekterer muren ut fra høyde, jordart og hva flaten skal brukes til.

ReCon og andre storblokksystemer

Der høydeforskjellen blir stor, eller muren skal ta last fra vei og kjøretøy, kommer vanlige murblokker til kort. Da brukes storblokksystemer, og ReCon er det mest utbredte i Norge. Systemet produseres her på lisens — blant annet av SkudeStein, og av Morken Betong som støper blokkene på Fåvang og leverer på Østlandet.

Slik skiller ReCon seg fra en vanlig blokkmur:

• Vekten gjør jobben. Hver blokk veier fra 600 til 1 400 kg. Muren står i kraft av sin egen masse som en gravitasjonsmur, ikke ved at blokkene limes eller støpes sammen.
• Not og fjær låser blokkene. De settes uten mørtel, uten forskaling og uten støping — blokkene låser seg i hverandre når de settes ned.
• Maskin er et krav, ikke et valg. Blokkene heises på plass med gravemaskin. Det betyr at tilkomst for maskin må vurderes før dette i det hele tatt er et alternativ.
• Høyder vanlige blokker ikke klarer. Ifølge produsenten bygges ReCon som gravitasjonsmur i 3–4 meter uten ekstra forankring, og over 6 meter i fullt gravitasjonsoppsett. Med jordarmering bak muren går systemet enda høyere.

Fundamentet og drenasjen følger samme prinsipp som ellers: komprimert bærelag og drenerende pukk under, jevnt og frostfritt, og drensrør med fiberduk mellom jord og pukk bak muren.

Hva koster en ReCon-mur?

Vi gir ikke et kvadratmeter- eller løpemeterspenn på ReCon, av den enkle grunn at spredningen er for stor til at et tall ville vært til hjelp. Prisen styres av fire ting: murhøyden (som avgjør blokkstørrelsen og dermed massen som skal fraktes og settes), tilkomsten for gravemaskin, om grunnen krever masseutskifting, og om muren er høy nok til å trenge jordarmering eller prosjektering.

Til gjengjeld er ReCon ofte rimeligere enn plasstøpt betong på høye murer, fordi det ikke skal forskales eller støpes på stedet, og selve settingen går raskt. Skal du sammenligne alternativer, tar vi med et konkret ReCon-tilbud i tillegg til blokk og naturstein på befaringen, slik at du ser forskjellen i kroner for akkurat din mur.

Bygge mur i hagen — hagemur eller støttemur?

Ikke alle murer skal holde tilbake terreng. En hagemur eller frittstående steinmur er lav, ofte i knehøyde, og brukes til å ramme inn et bed, dele hagen i soner eller lage en sittekant. En støttemur har en byggteknisk jobb: den skal ta opp jordtrykket fra massene bak seg.

Skillet betyr mye for hva arbeidet koster og krever:

• Hagemur i hagen kan ofte settes med enklere fundament, siden den bare bærer sin egen vekt. Materialvalget styres mest av uttrykk — betongblokk, naturstein eller skifer.
• Støttemur krever frostfritt fundament, riktig helning inn mot terrenget og drensrør bak muren. Uten dette presses muren ut når frost og vanntrykk får tak.

Er du i tvil om muren du ser for deg er det ene eller det andre, ser vi på det på befaringen. Det er høydeforskjellen på tomten og hva som ligger bak muren som avgjør — ikke hvor stor muren ser ut på tegningen.

Kan en støttemur repareres?

Ofte ja — men det avgjørende er hvorfor muren har sviktet. En mur som har bulet ut, hellet framover eller sprukket, har nesten alltid et problem bak seg og ikke i seg: vann som ikke kommer vekk, eller et fundament som ikke bærer. Setter vi bare steinene tilbake på plass, kommer skaden igjen etter noen vintre.

Slik vurderer vi en skadd mur:

• Lokal skade — noen få blokker som har løsnet, en avskallet overflate etter frost eller en knust topphelle — kan byttes uten å røre resten av muren. Dette er den rimeligste typen reparasjon.
• Muren heller eller buler ut betyr at jordtrykket har vunnet. Da må den delen av muren tas ned, drenasjen bak legges om, og muren settes opp igjen. Delvis gjenoppbygging av en seksjon er ofte fullt mulig.
• Hele muren beveger seg eller fundamentet har satt seg ujevnt. Da anbefaler vi som regel å bygge ny mur. Rivingen og utgravingen er den samme jobben uansett, så en reparasjon som ikke løser årsaken blir sjelden billigere i lengden.

Vær oppmerksom på at en reparasjon der massene bak må graves ut, ofte koster nesten like mye som en ny mur — det er gravearbeidet og drenasjen som utgjør mesteparten av jobben, ikke selve steinen. Vi sier ærlig fra hva vi ser på befaringen, også når konklusjonen er at muren kan stå noen år til med et enklere tiltak.

Søknadsplikt og høyde

Lave murer er som regel ikke søknadspliktige, men høyde og avstand til nabogrense avgjør. Bygger vi en høyere mur eller endrer terrenget vesentlig, tar vi søknaden som en del av oppdraget, slik at alt er i orden før vi starter.