Legge brostein i Oslo og Viken

Storgatestein eller smågatestein?

Brostein er fellesbetegnelsen for granittstein som settes tett i mønster, og deles gjerne i to hovedtyper:

• Storgatestein er de største blokkene, historisk brukt i gater og på torg med tung trafikk. Formatet gir et grovere, mer rustikt uttrykk.
• Smågatestein er mindre kuber, typisk 8–10 cm, og gir et finere, tettere mønster som egner seg godt til gangveier, innkjørsler og prydflater rundt hus.

Begge typene kalles i dagligtale ofte bare «brostein» eller «gatestein», og velges ut fra hvor grovt eller fint uttrykk du ønsker på flaten.

Brostein i granitt — et materiale som tåler tiår

Brostein hugges nesten alltid i granitt, et av de mest slitesterke steinmaterialene som finnes. Det tåler frost, issmelting og tung belastning uten å smuldre opp, og patinerer vakkert med årene. Fargen varierer fra lys til mørk, nesten sort granitt, avhengig av bruddet steinen kommer fra. Overflaten er som regel splittet eller lett bearbeidet, noe som gir godt grep i vått og glatt føre — en fordel brosteinen har fremfor glattere steintyper. Vi velger stein i dialog med deg, og tar med prøver på befaringen slik at du kan se steinen mot fasaden og øvrig belegg på tomten.

Legging og mønster

Brostein settes for hånd, stein for stein, i en komprimert grus- eller sandseng — en annen prosess enn maskinlagt belegningsstein, og mer tidkrevende. Det gir til gjengjeld stor frihet i mønstervalg: rette rader, fiskebein, viftemønster i buer, eller friformer rundt trær og bed. Fugene fylles med grus eller sand som komprimeres inn, slik at flaten låses uten å bli helt tett — noe som gir god drenering og et levende, taktilt uttrykk. Riktig fall og en solid kantavslutning i granitt er avgjørende for at mønsteret holder seg stramt over tid, uansett hvor mye flaten brukes.

Hvor passer brostein best?

Brostein egner seg spesielt godt der du ønsker et solid, tidløst uttrykk fremfor et helt jevnt, maskinelt preg: gangveier og portrom, oppkjørsler på eldre eiendommer, og mindre flater rundt inngangsparti, trær eller bed. Viftemønster og bue­legging brukes ofte som blikkfang foran inngangen eller i en sirkel rundt et tre, mens rette rader gir et roligere uttrykk til lengre gangveier. Brostein kombineres også fint med belegningsstein eller heller på samme tomt, for eksempel som kantsone eller detalj rundt en større flate.

Brostein til innkjørsel — hva koster det?

Brostein i granitt tåler bilbelastning svært godt, og en innkjørsel i smågatestein er blant de mest slitesterke flatene du kan legge. Men den er også arbeidsintensiv: det går 80–100 stein per m², og hver enkelt settes for hånd.

Det gjør at prisen løper fort på store flater. Med veiledende 1 500–3 500 kr/m² koster en vanlig innkjørsel på 50–80 m² i ren brostein fra rundt 75 000 kr og oppover — betydelig mer enn den samme flaten i belegningsstein.

Derfor er vårt vanligste råd på innkjørsler dette: bruk brosteinen der den synes. En kantsone eller bord i smågatestein rundt en flate i belegningsstein gir mye av det samme uttrykket til en langt lavere totalpris, og det samme gjelder et brosteinsfelt foran inngangspartiet eller i en bue rundt et tre. Skal hele flaten være i brostein, sier vi selvsagt ja til det også — men du skal vite hva merkostnaden er før du bestemmer deg.

Kan du legge brostein selv?

Å sette brostein krever tålmodighet og et trent øye for mønster — hver stein må plasseres og rettes manuelt, og selv små avvik i fugebredde blir synlige på en ferdig flate. Det vanskeligste å få riktig på egen hånd er likevel grunnarbeidet: uten komprimert bæremasse og riktig fall vil steinen etter hvert synke og fugene vaske ut. Til en liten prydflate kan en nevenyttig huseier prøve seg, men til gangveier og gårdsplasser som skal tåle bruk i mange år anbefaler vi å sette bort både utgraving og legging. Vi rydder og komprimerer grundig underveis, slik at du får en garanti for at flaten ligger stødig i årene som kommer.