Støttemur i Oslo

Oslo har store høydeforskjeller — fra fjorden og opp mot Marka stiger terrenget flere hundre meter, og mange villatomter i bydeler som Nordstrand, Ullern, Vinderen og Bygdøy ligger på skrående grunn ned mot sjøen. Støttemurer er derfor et vanlig og nødvendig grep for å utnytte tomten: de skaper flate uteplasser, sikrer parkering og hindrer at masser sklir ut mot nabotomt eller vei. Der høydeforskjellen er stor, terrasserer vi gjerne i to lave murer i stedet for å bygge én høy — det gir en enklere konstruksjon og et hageplan som er lettere å ta i bruk.

Fjell i vest, leire lavere i terrenget

Grunnforholdene skifter mye fra bydel til bydel, og de avgjør mesteparten av gravearbeidet. I høyereliggende og vestlige strøk — Vinderen, Ullern, Holmenkollåsen — ligger fjellet ofte grunt. Det gir et stabilt underlag, men muren må avrettes og forankres mot berget i stedet for å hvile på et komprimert pukkfundament, og vann som renner langs fjelloverflaten må ledes bort før det samler seg bak muren. Ligger fjellet i veien for utgravingen, kommer sprengning eller boring i tillegg.

Lavere i terrenget, i deler av Groruddalen og nærmere fjorden, er det oftere marine leiravsetninger. Leire slipper vann dårlig gjennom, og står vannet først bak muren, øker trykket til muren gir etter — det er den vanligste årsaken til at murer buler ut eller heller framover etter noen vintre. Her bygger vi opp med drenerende masser i full murhøyde, fiberduk mellom jord og pukk, og drensrør ført til godkjent utslipp.

Småhusplanen er strengere enn hovedregelen

Dette er punktet folk oftest blir overrasket over i Oslo. Byggesaksforskriften unntar mur inntil 1,0 meter fra søknadsplikt når den står minst 1,0 meter fra nabogrensen — eller inntil 1,5 meter når avstanden er minst 4,0 meter. Men unntaket gjelder bare hvis muren i tillegg er i tråd med reguleringsplanen, og i småhusområdene i ytre by er det småhusplanen som gjelder. Den regulerer terrenginngrep vesentlig strengere enn hovedregelen, og Oslo kommune viser selv til småhusplanen som eksempel på at det kan gjelde strengere regler for terrengendringer enn de generelle unntakene.

I praksis betyr det at en mur som hadde vært unntatt søknad andre steder, kan utløse søknad eller dispensasjon i bydeler som Nordstrand, Røa eller Bekkelaget. Vi slår opp planen for adressen din før vi gir pris, slik at et eventuelt krav er avklart og tatt med i tilbudet — ikke noe som dukker opp etter at gravemaskinen står på plassen.

Alunskifer — massene som graves ut kan bli en egen kostnad

Berggrunnen i Oslo-området inneholder flere steder alunskifer, og NGU og Direktoratet for strålevern har kartlagt hvor den kan forekomme. Blir alunskifer gravd ut som del av et byggeprosjekt, regnes massene som forurenset grunn: de må prøvetas og leveres til godkjent mottak, ikke gjenbrukes på tomten eller kjøres til ordinært deponi. For en støttemur med mye utgraving kan det bli en merkostnad av betydning, og den er verdt å kjenne til før arbeidet starter i stedet for når massene allerede ligger i hauger på plassen.

Kort vei fra Midtveien

Vi bygger støttemurer i granitt, naturstein og betongblokk fra Asak og Aaltvedt, tilpasset både grunnforhold og terrengets fall. Med base på Midtveien i Oslo har vi kort vei til de fleste bydeler, og kan som regel stille på befaring i løpet av en uke.