Platting i Oslo og Viken

Hva er en platting?

En platting er en lav, plan uteflate som ligger på eller like over bakkenivå, uten rekkverk. Ordet brukes om to ganske ulike ting: et tredekke bygget av terrassebord på et bjelkelag, og en steinflate lagt i heller, skifer eller belegningsstein. Begge deler kalles platting i dagligtale, og vi bygger begge — valget handler om uttrykk, vedlikehold og hvordan flaten skal brukes.

Det som skiller en platting fra en terrasse, er høyden. En terrasse ligger normalt opphøyd, bæres av stolper og har rekkverk av hensyn til sikkerheten. En platting ligger lavt, krever mindre bæring, og er derfor både rimeligere og raskere å bygge. Til gjengjeld er grunnarbeidet under enda viktigere: flaten hviler direkte på massene, og setter de seg, setter plattingen seg med.

Tre eller stein til plattingen?

	I tre	I stein
Fra	2 000 kr/m²	1 500 kr/m²
Uttrykk	Varmt og mykt	Rolig og massivt
Vedlikehold	Olje hvert 1.–2. år	Feiing
Passer best	Sittegruppe, solplass	Grillplass, gangareal

Prisen i stein avhenger av materialet: belegningsstein ligger på 1 500–2 500 kr/m² lagt, betongheller fra 2 500 kr/m², og skifer fra 3 500 kr/m². Tre ligger fra 2 000 kr/m² ferdig bygget med fundament og bjelkelag.

Tre er behagelig å gå på og gir en lun sittegruppe, men krever jevnlig behandling for å holde seg pent. Stein er tilnærmet vedlikeholdsfritt og tåler møbler, grill og vinterbruk uten å ta skade. Mange kombinerer de to: tredekke der man sitter, og stein der man går og griller.

Platting på plen eller mark — slik gjør vi det riktig

Det vanligste spørsmålet vi får, er om plattingen kan legges rett på plenen. Svaret er nei, og grunnen er enkel: torv og matjord er organisk masse. Den lar seg ikke komprimere skikkelig, den brytes ned, og den holder på fuktighet. En platting lagt rett på gress blir skjev i løpet av et par sesonger — enten den er i tre eller stein.

Slik bygger vi opp i stedet:

1. Torven graves av. Vi fjerner gress og matjord ned til fast, bærende grunn — mer der massene er bløte.
2. Fiberduk legges ut. Duken skiller pukken fra undergrunnen, så massene ikke blandes og synker ned i hverandre.
3. Pukk fylles på og komprimeres. Laget legges ut og komprimeres i omganger; det er komprimeringen, ikke tykkelsen alene, som gir bæreevnen.
4. Fall settes bort fra huset. Vann skal renne vekk fra grunnmuren, aldri mot den.
5. Flaten bygges. Punktfundamenter og bjelkelag for tredekke, eller settelag og legging for stein.

Skal plattingen ligge i en skråning, tar vi opp høydeforskjellen med trinn eller med en lav støttemur i kant. Det gir en stabil avslutning i stedet for en skrånende masse som graver seg ut over tid.

Fundament under en platting i tre

Et tredekke på bakkenivå bæres normalt av punktfundamenter eller betongheller satt på komprimert pukk, med bjelkelaget over. Fundamentene settes dypt nok til at telen ikke løfter dem, og bjelkelaget dimensjoneres etter bordtykkelse og spennvidde, slik at dekket ikke fjærer eller knirker. Det skal være luft under bordene — et tett, fuktig hulrom uten ventilasjon er den raskeste veien til råte.

Full støping er sjelden nødvendig for en lav platting. På bløt, siltet eller leirholdig grunn vurderer vi fundamenteringen særskilt, og der terrenget faller mye, kombinerer vi ofte punktfundamenter med en kant i mur eller kantstein.

Skiferplatting — naturstein med eget uttrykk

Skiferplatting er et populært valg der uteplassen skal være selve blikkfanget i hagen. Skifer er en naturstein med varierende tykkelse og form, noe som stiller høyere krav til legging enn maskinprodusert betongstein — hver helle må tilpasses og avrettes for hånd. Resultatet er en flate med et rolig, naturlig fargespill der ingen platting blir helt lik en annen. Skiferplatting krever mer tid i leggingen, noe som gjenspeiles i prisen sammenlignet med belegningsstein og betongheller.

Grunnarbeidet avgjør holdbarheten

Uansett materialvalg er det som skjer under overflaten som avgjør om plattingen holder seg jevn i årene fremover. Mangelfull komprimering er den vanligste årsaken til at en platting synker eller blir ujevn etter et par vintre, og det er nettopp derfor vi bruker mest tid på det arbeidet som ikke synes når flaten er ferdig. Ligger tomten på leire, eller samler det seg vann i området fra før, ser vi på drenering samtidig — det er langt rimeligere å ta det før plattingen ligger der enn etterpå.

Kan du bygge platting selv?

En liten, plan platting kan en nevenyttig huseier få til selv, og for mange er det et fornuftig prosjekt. Det som oftest går galt, er grunnarbeidet: for lite utgraving, pukk som ikke komprimeres i omganger, eller manglende fall bort fra huset. Skal plattingen tåle møbler, jevnlig bruk og norske frost- og tinesykluser, anbefaler vi fagfolk — særlig til større flater eller der grunnen er ujevn eller siltete.

For mindre, avgrensede flater kan vi også ta kun grunnarbeidet, slik at du legger bordene eller steinen selv. Da får du den delen som er vanskeligst å gjøre riktig utført av fagfolk, og beholder selve leggingen som eget prosjekt.