Belegningsstein i Bærum

Det som skiller belegningsstein i Bærum fra en flat tomt lenger inn i landet, er stigningen. Fordi terrenget faller mot fjorden, ligger mange innkjørsler i merkbar bakke fra veien og ned eller opp til garasjen. Da er ikke steinvalget bare et spørsmål om farge: en bratt flate stiller krav til grep, til hvor vannet renner når det regner kraftig, og til hvordan kanten tåler brøyteskjæret gjennom vinteren.

Bratte innkjørsler — fall, grep og brøyting

På en flate med stigning er det tre ting vi planlegger før første stein legges. Fallet skal lede vann på tvers og bort, ikke rett ned mot garasjeporten der det ellers samler seg og fryser. Overflaten bør ha struktur eller være antikkbehandlet der stigningen er merkbar; helt glatte formater blir unødig glatte i sludd. Og kantene må avsluttes med granitt kantstein satt i betong, slik at brøyteskjæret ikke river opp ytterste steinrad hver vinter. Der stigningen er stor, tar vi også opp om varmekabler i deler av flaten er verdt kostnaden — noen ganger er svaret nei, og da sier vi det.

Leire nær fjorden, fjell lenger inn

Nær sjøen i Sandvika, Høvik og Stabekk ligger grunnen ofte på marin leire. Leira slipper vann dårlig, og blir vann stående under steinen, løfter telen flaten ujevnt gjennom vinteren. Her er det oppbyggingen som gjør jobben: utgraving til frostfri dybde, fiberduk som hindrer at leire og bæremasse blander seg, og drenerende masse i komprimerte lag.

Mot Kolsås, Bærums Verk og Lommedalen er grunnen fastere, med mer fjell i dagen. Der er utfordringen den motsatte — vi graver mindre, men må sikre nok bærelag over berget og passe på at vann som renner langs fjelloverflaten ikke ledes inn under flaten.

På Fornebu jobber vi ofte med nyere tomter på oppbygd og delvis utfylt grunn, der komprimeringen må være ekstra grundig fordi fyllmasser setter seg over tid.

Gamle hager med store trær

I villaområdene rundt Høvik, Stabekk og Bekkestua er hagene ofte etablerte, med store trær som har rotsystem langt utenfor kronen. Skal en gammel asfaltert innkjørsel erstattes med stein, planlegger vi trasé og gravedybde slik at vi kommer klar av rotsonen, og graver for hånd der maskinen ellers ville kuttet røtter. Et tre som mister for mye rot under en oppgradering, ser først fint ut og dør et par sesonger senere.

Ofte sammen med mur

Fordi tomtene her heller, henger steinleggingen ofte sammen med en støttemur: flaten må ha noe å ligge mot før den kan bli flat. Vi tar begge deler i samme prosjekt, i riktig rekkefølge — muren settes og drenasjen legges før flaten bygges opp, slik at ikke ferdig stein må tas opp igjen. Med kort kjørevei fra basen vår i Oslo rykker vi raskt ut på befaring i hele Bærum.